Even Arntzen: TALE VED KNUT HAMSUNS BAUTA 4. AUGUST 2004 Det er med stor ærbødighet og stor beundring - og heller ikke så lite angst og beven - jeg står her i dag på 145-års-dagen for Knut Hamsuns fødsel. Jeg skal forsøke å unngå å gjøre dette for personlig, men jeg vil likevel tillate meg å si at min interesse for Knut Hamsun går ganske så langt tilbake i tid, temmelig nøyaktig 30 år. Jeg ble oppmerksom på Hamsun - og Hamsuns Hamarøy - i 10-års-alderen og som 11-12-åring hadde jeg lest bøker som Sult og Pan, Benoni og Rosa. Og så var det selvfølgelig noe veldig spesielt med å stå hjemme i kjøkkenvinduet på Lødingen og se ut over Vestfjorden og mot Hamarøy-fjellene i det fjerne og vite med seg selv, i sitt drømmende guttesinn, at akkurat der hadde Knut Hamsun levd og oppholdt seg. (Merkelig, så å si rett utenfor kjøkkendøra -) Ja, det var noe mystisk, fint og stemningsskapende med å stå slik i kjøkkenvinduet og fortape seg i den flammende solnedgangen over Hamsund-fjellene. Og mystikken ble nærmest fullkommen når høstskodda kom sigende og den nå forlengst nedlagte tåkeluren på Tranøy fyr starta opp der inne i tåkehavet. Apropos tåkehavet: den geskjeftige og mystiske lensmann Geissler i Markens grøde, den skikkelse i Hamsuns forfatterskap - ved siden av Sult-helten - som vel fremfor noen annen er blitt oppfattet som Hamsuns alter ego, sier følgende: "Jeg er altså en mand som vet det rette, men gjør det ikke [...]. Jeg er tåken." Ikke slik å forstå at Hamsun er Geissler eller vice versa, slett ikke, men krysningspunktene er uten tvil mange, ikke minst fordi Geissler i mangt og meget ligner en dikter som er totalt avhengig av sin inspirasjon for å fungere og føle seg som helt og fullt menneske. Er ikke inspirasjonen til stede, føler Geissler seg tom og rastløs, motløs. Hele livet søker Hamsun, i likhet med lensmann Geissler, etter ting som setter hans fantasi i sving. Inspirasjonen kommer over dem begge som en rus som på en og samme tid oppleves som en lykkelig ekstase og en utmattende feber. Og nettopp det bringer oss over til det landskapet vi i denne stund er så heldige å stå midt opp i: "Det var her min naturfølelse våknet", skriver som kjent Hamsun om barndomsdagene som gjetergutt i skogen rett her oppe. "Men hvorledes gik det da til at [Geissler] kom til Sellanrå just da han trengtes? Så var han vel en mester til å være alvitende og vite om mangt og meget." (7/210). Det samme kan utvilsomt sies Knut Hamsuns sensasjonelle inntog, den spinkle skolegangen tatt i betraktning, i norsk litteratur, i europeisk litteratur, hans uomtvistelige høvdingeposisjon i verdenslitteraturen - som ennå ikke er gått ut på dato. Så - hvis man skulle forsøke å koke det hele ned, hva er det egentlig ved Knut Hamsun som gjør han så unik, så reginoal, nasjonal og internasjon på samme tid - og ikke minst: så hamsunsk, så akutuell, også i dag? Skyldes det hans mye omtalte og svært forut for sin tid modernistiske skriftpraksis? Joda, men kanskje ikke først og fremst. Er det så den ytterst forførende hamsunske naturposien, skriftuttrykket, alle de språklige lykketreff? Joda, så absolutt, men likevel kanskje ikke først og fremst. Er det så hans sjarmerende humor, glimtet i øyet, skråblikket på både seg selv og verden? Sikkert, men kanskje ikke først og fremst det heller. Hva er det da? Jo, kanskje er det rett og slett den finurlige måten han formidler sin tragiske livsbevissthet på, en (schopenhauersk) livsbevissthet som på paradoksalt vis blir ytterst vitalistisk. Sagt på en annen måte: det Knut Hamsun gjennom sitt omfattende forfatterskap i sum og essens sier er kanskje noe svært enkelt svært allmennmenneskelig: Joda, vi skal alle dø en gang, men bare ikke riktig ennå. Og i mellomtiden er det sannerlig ikke så verst å få leve, å få lov til å puste i verden. Altså: livet har ikke større mening enn vi gir livet selv. Og det er da retterlig noget! Men tanke på hvor mye Knut Hamsun har grepet inn i, beriket og virket styrende på mitt liv er det med dyp takknemlighet jeg legger ned denne kransen ved hans minnesbauta.

© Kirsten Hedvig Rasmussen	www.hamsun.at